Den lange historien om fiolinen og meg...

Hjemme hos oss er det veldig rart om du ikke hører på musikk. Og vanligvis er musikken du hører klassisk. Allerede da jeg lå i mammas mage, spilte pappa Mozart, Bach, Schubert og Beethoven for meg.

Så ble jeg født, og efter hvert begynte jeg på skolen. En dag spurte læreren hva vår yndlingssang var, og jeg var den eneste som ikke nevnte popmusikk, men heller pianosonate nummer elleve av Mozart, som var det menneske jeg så mest opp til, foruten Vivaldi (og foreldrene mine). 

Såklart  syntes læreren det var bra. Jeg hadde også veldig gode karakterer (her i Portugal får man karakterer helt fra første klasse), så jeg ble fort det mange kaller "lærerens englebarn". 

Hva kunne jeg ønske meg mer? Jo, å spille yndlingssangene mine selv. Det var da jeg fikk en fiolin, det fineste jeg noen gang hadde fått. 

Å være lærerens "engel" og like klassisk musikk ga meg uheldigvis også et problem. Nå sto det noe nytt på ønskelisten min: Venner. Jeg forsto at dette var like viktig. 

Men hvordan kunne jeg få venner hvis jeg spilte fiolin, holdt meg for ørene når jeg hørte popmusikk, og læreren elsket meg? Jeg trodde det var umulig, og bestemte meg for å ha et dobbeltliv...

Jeg begynte å si til de "kule" at jeg egentlig hatet fiolin og yndlingssangen min ble plutselig Ma Ya Hi (eller hva den heter), som alle likte da. Men hjemme skulle alt fortsette som før... Det gikk bare ikke helt. Jeg husker fremdeles at jeg skrek til mamma "Jeg skal slutte med fiolin!!". 

Men foreldrene mine vant, så det skjedde aldri. Noe jeg ikke angrer på. Og en dag for ikke så lenge siden, bestemte jeg meg for å si det til verden. At jeg elsker fiolin. Jeg forsto at grunnen til at det ikke var kult, var meg selv. Ingenting kan bli morsomt om du ikke prøver å bli flinkere. Alt blir morsomt når du får det til.

Nå vet "alle" at jeg spiller fiolin og elsker det. Og i motsetning til det jeg trodde for noen år siden, er alt bare mye bedre ♥



Foto: Pappa

Fiolinen på bildet fikk jeg på tolvårsdagen min. Den fyller 200 år i 2017. Hadde ønsket jeg også kjente historien bak den...

Hvilket instrument spiller du?
Eller kanskje du har noe annet du er/vil bli flink til?
Kjenner du deg igjen på en eller annen måte? 





Det er ikke bare bekken som forsvinner...

Unnskyld for at jeg ikke fikk blogget igår, hadde en venninde på besøk hele dagen og noen timer av neste dag... ♥

Pappa setter ofte på sanger høyt, så alle i huset kan høre. Han har jo Spotify, så han finner utrolig mange rare sanger, noen spiller han for første og siste gang, mens andre kan vi høre flere ganger per dag. En sang vi i huset har hørt noen hundre ganger er "Den lille Bekken". Denne sangen handler om en bekk som forsvinner i en elv, elven forsvinner i havet og ingen vet hvor den lille bekken ble av. Men han som synger husker hvordan han så vannet renne for aldri å komme tilbake. Jeg har tenkt på det; det er jo ikke bare bekken som forsvinner... Det skjer det samme med mennesker. La oss si at bestevennen din heter Christina. Og nå ringer hun på døren for å si at om ikke så lenge skal hun og familien hennes flytte til et land langt borte. Det kom noen tårer fra øynene dine, og du kunne se at også hun gråt. Noen dager efter har hun flyttet. Det føles som om alt er borte, og du har ikke lyst til å gjøre noenting. "Hadde Christina vært her, kunne jeg bare spørre henne om hun ville dra på kino eller noe lignende," tenker du bare. Men tiden flyr, og etterhvert får du nye venner. Du holder kontakt med henne på facebook, hvor du forteller at hun altid kommer til å være bestevennen din, uansett, men du kan såklart ikke sitte foran PCn hele tiden, så du går heller ut med de andre vennene dine. Men om du nesten aldri kommer til å se henne igjen... Er det noen vits i å holde kontakt da? Du begynner gradvis å si at en annen er din bestevenn, og etterhvert har du nesten glemt Christina. Mange år efter husker du kanskje bare at du hadde en veldig god venn i 2011 som het Christina som måtte flytte... Ikke noe mer. Altså forsvinner hun i folkemengden, akkurat som bekken forsvinner i havet. Men hun vil alltid ha en plass i hjertet ditt, og mange gode minner vil ligge trygt og godt i hukommelsen din.♥


Om du lurer på hvorfor jeg bruker navnet Christina i historien ovenfor, så kan jeg fortelle at hun var min bestevenninde, men så måtte hun flytte til Barcelona, og historien om vårt vennskap var omtrent som historien om bekken og havet. Bildet er forresten tatt i Barcelona - der Christina bor idag.

Om du har lyst til å høre sangen og har Spotify, så klikk på linken under:

Stefan Sundström ? Den lilla bäcken

Tips til en bedre blogg

Jeg laget for ikke så lenge siden en liste over hva jeg kan gjøre for å få en bedre blogg. Da jeg skrev den, tenkte jeg på meg selv som en leser, ikke som en blogger. Og siden jeg ikke er den eneste som vil bedre bloggen sin, tenkte jeg at jeg skulle dele listen med deg:

♥ Presenter deg selv: Du må huske at mange av dem som leser bloggen, ikke kjenner deg, så det er lurt å ha en kort tekst i sidebaren under profilbildet, hvor du skriver litt om deg selv og bloggen, med mindre du vil være anonym.

♥ Design: Når man kommer inn på en blogg, er det første man ser designet. Om det er ryddig og fint, får man et bedre inntrykk av bloggen, uansett om man har vært innom den før eller ikke. Det skal også være enkelt å klikke seg rundt i bloggen, man vil jo lese, ikke bruke tid på å finne frem til det man leter etter. Jeg er ikke så veldig flink til å lage design selv, så jeg bruker et gratisdesign jeg likte, og fikk hjelp av pappa til å lage headeren.

♥ Bilder: En blogg uten bilder er som en bok uten bilder for en syvåring, han vil synes boken er kjedelig. Man bør ha minst ett bilde i hvert innlegg, som helst skal være stort og tatt av deg selv. Man skal også huske å bruke forskjellige bilder i forskjellige innlegg.

♥ Pass på hva du skriver om: Av og til leser jeg innlegg som ligner på dette: "Hei! Idag har jeg vært hos farmor, det var koselig. Vi fikk lasagne, nam. Så gikk jeg hjem til Kristina, bestevenninnen min. Og så shoppet vi. Jeg har hatt det veldig gøy idag! Hva har du gjort?". Det er ikke så veldig interessant, noe jeg tror de fleste forstår.

♥ Skrivefeil: Du kan ha skrevet et veldig bra innlegg, men så har du masse skrivefeil. Da blir det noe helt annet, det ødelegger innlegget. Det er alltid lurt å lese det minst en gang til før du legger det ut. Jeg har aldri hatt norsktimer, men prøver så godt jeg kan. Husk også at man kan være slurvete med språket når man snakker, men helst ikke når man skriver.

♥ Vær aktiv: Om det er en blogg jeg leser fast, er det kjedelig å måtte vente for lenge på neste innlegg. Såklart, vi lesere forstår jo at du som alle andre, har annet å gjøre enn å sitte foran en PC, men prøv så godt du kan. Det jeg gjør når jeg har god tid, er å skrive utkast til innlegg, slik at jeg senere kan publisere det.

♥ Få inspirasjon: Det er vanlig at man ikke vet hva man skal skrive. Da er det lurt å lese andre blogger for å få inspirasjon. Jeg har også en liste hvor jeg skriver ned ideer, så når jeg mangler noe å skrive, sjekker jeg den, og finner ofte noe som passer.

Jeg har såklart endret ganske mye på listen, siden det er en stor forskjell mellom å snakke med seg selv og å snakke med andre ♥ Håper du likte tipsene! Jeg er ikke så veldig flink selv, men prøver så godt jeg kan.

Hva syntes du om tipsene?
Er det noe jeg har glemt? 

You are Perfect

Du ser deg i speilet. Liker ikke det du ser. Du tenker på alt du har gjort. Det meste var galt. Du spør deg selv hvorfor du er som du er, og hadde ønsket du var som en annen. Stopp. Stopp å ville være som en annen, stopp å si at du ikke liker det du ser i speilet. Hver gang du ser deg i speilet eller tenker på hvordan du er, vil du finne mange ting som ikke er perfekte. Men hva så? Ingen er perfekt, og de fleste av de tingene ser bare du, de andre tenker ikke på sånt. Stopp  bare å kunne se det du ikke liker, og se heller på de perfekte ting du har. Stopp å sammenligne deg med andre folk. Hvem vet, kanskje den du vil være som, heller vil være som deg? Stopp å lese blader, se på TV, og alltid finne noen som er "bedre" eller "penere" enn deg. Det er ingen som er det, alle er like bra... Foruten deg. Du trenger ikke å si det til noen, men alltid tenk på at du er best. Du er penest. Du er perfekt. Vær stolt over deg selv. Vær glad i de små "dumme" detaljene, de gjør deg være deg. Ikke ha dårlig selvtillit, det er det som gjør deg gjøre noe galt.

Så...
Du er perfekt♥


(Fotograf: Meg)

Tenker du noen ganger at alle andre er bedre enn deg, eller noe lignende?

Gratulerer Fredrik!

(Bare så dere vet det, har jeg tre brødre, Ole Magnus (21), Andreas (11), og Fredrik.)

♥ Jeg  husker så godt disse dagene jeg skal fortelle om nå...: Pappa kom for å hente Andreas og meg på skolen. Det var ikke så lenge til jeg ble ti, så vi begynte å snakke om hva jeg ønsket meg. "Ønsker du deg en... Kanskje en lillebror?", spurte pappa. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, og svarte bare "Ja, så klart, men det er jo liksom ikke noe jeg bare kan si jeg vil ha, på en måte...?". Vi snakket ikke mye mer om det, helt til vi kom hjem. Der satt mamma, som ventet på oss og smilte. Vi sa hei til henne, hun spurte oss om vi hadde hatt det fint på skolen, og etter vert begynte hun å si noe som gjorde meg bli så glad at jeg nesten ikke klarte å puste: Mamma var gravid! Jeg klarer ikke å forklare hvordan jeg ble akkurat da. Både Andreas og jeg snakket om det, og ikke noe annet på veldig lenge, og søkte på nettet og i bøker om alt mulig rart som hadde med små babyer å gjøre. Det var bare en ting vi ikke likte med dette: At det tok så lang tid! Ni måneder var liksom en evighet... Men, babyen måtte jo komme en gang, den kunne jo ikke bare bo i mammas mage hele livet. Så mamma og pappa dro til Norge, for at lillebror også kunne bli norsk. Og, en dag, satt jeg i skolegården, og fikk melding av Ole Magnus, hvor det stod "Du har fått en bror til!!!". Og det var i dag for (nesten) to år siden, klokken 13:13 norsk tid. 


(Fotograf: Meg     Modell: Fredrik♥)
Gratulerer Fredrik! 

Om meg, Alvilde - Første blogginlegg

Siden dette er mitt første innlegg på denne bloggen, må jeg nok snakke litt om meg selv. ♥ Den 27. Oktober 1998 kom en rar liten jente, Alvilde, til denne rare planeten. Jeg var 53 centimeter, noe mange synes er rart, fordi jeg er, og har alltid vært den laveste i klassen. Når jeg var liten, var jeg veldig sosial, ikke sjenert i det hele tatt, morsom, alltid blid, og, helt fra jeg lærte å snakke, har det vært umulig å få meg til å tie stille. 

Når jeg ble  fire år, flyttet vi til Portugal. Her lærte jeg fort språket, siden jeg ikke klarer meg uten å snakke. To år etter, begynte jeg på skolen. I Portugal spiser de suppe, hel middag og dessert til lunsj, så når lærerne så at jeg ikke spiste i kantinen, og bare hadde med meg noen tre-fire brødskiver, mens de andre brukte halv annen time på å spise, ble de ganske bekymret, og helt siden da har de plaget meg med at jeg er for lav, for tynn, for svak og at jeg spiser alt for lite. 

Nå er jeg tolv år og går i 7. klasse. Som mange andre jenter på min alder, vet jeg ennå ikke helt hvem jeg er, og tenker noen ganger at jeg ikke betyr noen ting for verden, som jeg andre ganger tenker at jeg er det eneste ordentlige mennesket på jord. Jeg kan synes utrolig synd på meg selv, "Ingen forstår meg, alle andre er dumme, det er jeg som har rett", men neste sekund kan jeg synes enda mer synd på de rundt meg, "Stakkars, for at de har møtt meg i det hele tatt, alt er min feil".

Men, vanligvis og heldigvis, er jeg blid, sånn passe stolt over meg selv, og liker livet mitt ganske godt. Og nå har jeg altså startet denne bloggen, hvor jeg har tenkt å skrive litt om alle de rare tankene mine, Portugal, og livet mitt ellers.♥

 



Hei! Jeg heter Alvilde, er 15 år, norsk og bor i Portugal. Jeg liker blandt annet å skrive, ta bilder, tegne og spille fiolin. Her kan du lese om livet her, interessene mine, tanker, kanskje noen antrekk og hverdagen min. Håper du liker den, og legg meg gjerne til som venn!

(Alle bilder er tatt av meg (om jeg ikke er i dem), alle tegninger har jeg tegnet, og all tekst har jeg skrevet, om ikke det står noe annet)

bloglovin

arkiv

  • Juni 2014
  • Januar 2013
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011

  • kategorier

  • Antrekk
  • Bilder
  • Gamle dager...
  • Hverdag
  • Spørsmål og svar
  • Tanker
  • Tegninger
  • Video

  • lenker

  • blogg.no
  • Få din egen blogg!

  • designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits