Den lange historien om fiolinen og meg...

Hjemmehos oss er det veldig rart om du ikke hrer p musikk. Og vanligvis er musikken du hrer klassisk. Allerede da jeg l i mammas mage, spilte pappa Mozart, Bach, Schubert og Beethoven for meg.

S ble jeg fdt, og efter hvert begynte jeg p skolen. En dag spurte lreren hva vr yndlingssang var, og jeg var den eneste som ikke nevnte popmusikk, men heller pianosonate nummer elleve av Mozart, som var det menneske jeg s mest opp til, foruten Vivaldi (og foreldrene mine).

Sklart syntes lreren det var bra. Jeg hadde ogs veldig gode karakterer (her i Portugal fr man karakterer helt fra frste klasse), s jeg ble fort det mange kaller "lrerens englebarn".

Hva kunne jeg nske meg mer? Jo, spille yndlingssangene mine selv. Det var da jeg fikk en fiolin, det fineste jeg noen gang hadde ftt.

vre lrerens "engel" og like klassisk musikk ga meg uheldigvis ogs et problem. N sto det noe nytt p nskelisten min: Venner. Jeg forsto at dette var like viktig.

Men hvordan kunne jeg f venner hvis jeg spilte fiolin, holdt meg for rene nr jeg hrte popmusikk, og lreren elsket meg? Jeg trodde det var umulig, og bestemte meg for ha et dobbeltliv...

Jeg begynte si til de "kule" at jeg egentlig hatet fiolin og yndlingssangen min ble plutselig Ma Ya Hi (eller hva den heter), som alle likte da. Men hjemme skulle alt fortsette som fr... Det gikk bare ikke helt. Jeg husker fremdeles at jeg skrek til mamma "Jeg skal slutte med fiolin!!".

Men foreldrene mine vant, s det skjedde aldri. Noe jeg ikke angrer p. Og en dag for ikke s lenge siden, bestemte jeg meg for si det til verden. At jeg elsker fiolin. Jeg forsto at grunnen til at det ikke var kult, var meg selv. Ingenting kan bli morsomt om du ikke prver bli flinkere. Alt blir morsomt nr du fr det til.

N vet "alle" at jeg spiller fiolin og elsker det. Og i motsetning til det jeg trodde for noen r siden, er alt bare mye bedre ♥



Foto: Pappa

Fiolinen p bildet fikk jeg p tolvrsdagen min. Den fyller 200 r i 2017. Hadde nsket jeg ogs kjente historien bak den...

Hvilket instrument spiller du?
Eller kanskje du har noe annet du er/vil bli flink til?
Kjenner du deg igjen p en eller annen mte?





Det er ikke bare bekken som forsvinner...

Unnskyld for at jeg ikke fikk blogget igr, hadde en venninde p besk hele dagen og noen timer av neste dag... ♥

Pappa setter ofte p sanger hyt, s alle i huset kan hre. Han har jo Spotify, s han finner utrolig mange rare sanger, noen spiller han for frste og siste gang, mens andre kan vi hre flere ganger per dag. En sang vi i huset har hrt noen hundre ganger er "Den lille Bekken". Denne sangen handler om en bekk som forsvinner i en elv, elven forsvinner i havet og ingen vet hvor den lille bekken ble av. Men han som synger husker hvordan han s vannet renne for aldri komme tilbake. Jeg har tenkt p det; det er jo ikke bare bekken som forsvinner... Det skjer det samme med mennesker. La oss si at bestevennen din heter Christina. Og n ringer hun p dren for si at om ikke s lenge skal hun og familien hennes flytte til et land langt borte. Det kom noen trer fra ynene dine, og du kunne se at ogs hun grt. Noen dager efter har hun flyttet. Det fles som om alt er borte, og du har ikke lyst til gjre noenting. "Hadde Christina vrt her, kunne jeg bare sprre henne om hun ville dra p kino eller noe lignende," tenker du bare. Men tiden flyr, og etterhvert fr du nye venner. Du holder kontakt med henne p facebook, hvor du forteller at hun altid kommer til vre bestevennen din, uansett, men du kan sklart ikke sitte foran PCn hele tiden, s du gr heller ut med de andre vennene dine. Men om du nesten aldri kommer til se henne igjen... Er det noen vits i holde kontakt da? Du begynner gradvis si at en annen er din bestevenn, og etterhvert har du nesten glemt Christina. Mange r efter husker du kanskje bare at du hadde en veldig god venn i 2011 som het Christina som mtte flytte... Ikke noe mer. Alts forsvinner hun i folkemengden, akkurat som bekken forsvinner i havet. Men hun vil alltid ha en plass i hjertet ditt, og mange gode minner vil ligge trygt og godt i hukommelsen din.♥


Om du lurer p hvorfor jeg bruker navnet Christina i historien ovenfor, s kan jeg fortelle at hun var min bestevenninde, men s mtte hun flytte til Barcelona, og historien om vrt vennskap var omtrent som historien om bekken og havet. Bildet er forresten tatt i Barcelona - der Christina bor idag.

Om du har lyst til hre sangen og har Spotify, s klikk p linken under:

Stefan Sundstrm ? Den lilla bcken

Tips til en bedre blogg

Jeg laget for ikke s lenge siden en liste over hva jeg kan gjre for f en bedre blogg. Da jeg skrev den, tenkte jeg p meg selv som en leser, ikke som en blogger. Og siden jeg ikke er den eneste som vil bedre bloggen sin, tenkte jeg at jeg skulle dele listen med deg:

Presenter deg selv:Du m huske at mange av dem som leser bloggen, ikke kjenner deg, s det er lurt ha en kort tekst i sidebaren under profilbildet, hvor du skriver litt om deg selv og bloggen, med mindre du vil vre anonym.

Design:Nr man kommer inn p en blogg, er det frste man ser designet. Om det er ryddig og fint, fr man et bedre inntrykk av bloggen, uansett om man har vrt innom den fr eller ikke. Det skal ogs vre enkelt klikke seg rundt i bloggen, man vil jo lese, ikke bruke tid p finne frem til det man leter etter. Jeg er ikke s veldig flink til lage design selv, s jeg bruker et gratisdesign jeg likte, og fikk hjelp av pappa til lage headeren.

Bilder:En blogg uten bilder er som en bok uten bilder for en syvring, han vil synes boken er kjedelig. Man br ha minst ett bilde i hvert innlegg, som helst skal vre stort og tatt av deg selv. Man skal ogs huske bruke forskjellige bilder i forskjellige innlegg.

Pass p hva du skriver om:Av og til leser jeg innlegg som ligner p dette: "Hei! Idag har jeg vrt hos farmor, det var koselig. Vi fikk lasagne, nam. S gikk jeg hjem til Kristina, bestevenninnen min. Og s shoppet vi. Jeg har hatt det veldig gy idag! Hva har du gjort?". Det er ikke s veldig interessant, noe jeg tror de fleste forstr.

Skrivefeil:Du kan ha skrevet et veldig bra innlegg, men s har du masse skrivefeil. Da blir det noe helt annet, det delegger innlegget. Det er alltid lurt lese det minst en gang til fr du legger det ut. Jeg har aldri hatt norsktimer, men prver s godt jeg kan. Husk ogs at man kan vre slurvete med sprket nr man snakker, men helst ikke nr man skriver.

Vr aktiv:Om det er en blogg jeg leser fast, er det kjedelig mtte vente for lenge p neste innlegg. Sklart, vi lesere forstr jo at du som alle andre, har annet gjre enn sitte foran en PC, men prv s godt du kan. Det jeg gjr nr jeg har god tid, er skrive utkast til innlegg, slik at jeg senere kan publisere det.

F inspirasjon:Det er vanlig at man ikke vet hva man skal skrive. Da er det lurt lese andre blogger for f inspirasjon. Jeg har ogs en liste hvor jeg skriver ned ideer, s nr jeg mangler noe skrive, sjekker jeg den, og finner ofte noe som passer.

Jeg har sklart endret ganske mye p listen, siden det er en stor forskjell mellom snakke med seg selv og snakke med andre♥ Hper du likte tipsene! Jeg er ikke s veldig flink selv, men prver s godt jeg kan.

Hva syntes du om tipsene?
Er det noe jeg har glemt?

You are Perfect

Duser deg i speilet. Liker ikke det du ser. Du tenker p alt du har gjort. Det meste var galt. Du spr deg selv hvorfor du er som du er, og hadde nsket du var som en annen. Stopp. Stopp ville vre som en annen, stopp si at du ikke liker det du ser i speilet. Hver gang du ser deg i speilet eller tenker p hvordan du er, vil du finne mange ting som ikke er perfekte. Men hva s? Ingen er perfekt, og de fleste av de tingene ser bare du, de andre tenker ikke p snt.Stopp bare kunne se det du ikke liker, og se heller p de perfekte ting du har.Stopp sammenligne deg med andre folk. Hvem vet, kanskje den du vil vre som, heller vil vre som deg? Stopp lese blader, se p TV, og alltid finne noen som er "bedre" eller "penere" enn deg. Det er ingen som er det, alle er like bra... Foruten deg. Du trenger ikke si det til noen, men alltid tenk p at du er best. Du er penest. Du er perfekt. Vr stolt over deg selv. Vr glad i de sm "dumme" detaljene, de gjr deg vre deg. Ikke ha drlig selvtillit, det er det som gjr deg gjre noe galt.

S...
Du er perfekt♥


(Fotograf: Meg)

Tenker du noen ganger at alle andre er bedre enn deg, eller noe lignende?

Gratulerer Fredrik!

(Bares dere vet det, har jeg tre brdre, Ole Magnus (21), Andreas (11), og Fredrik.)

♥ Jeghusker s godt disse dagene jeg skal fortelle om n...: Pappa kom for hente Andreas og meg p skolen. Det var ikke s lenge til jeg ble ti, s vi begynte snakke om hva jeg nsket meg. "nsker du deg en... Kanskje en lillebror?", spurte pappa. Jeg skjnte ikke helt hva han mente, og svarte bare "Ja, s klart, men det er jo liksom ikke noe jeg bare kan si jeg vil ha, p en mte...?". Vi snakket ikke mye mer om det, helt til vi kom hjem. Der satt mamma, som ventet p oss og smilte. Vi sa hei til henne, hun spurte oss om vi hadde hatt det fint p skolen, og etter vert begynte hun si noe som gjorde meg bli s glad at jeg nesten ikke klarte puste: Mamma var gravid! Jeg klarer ikke forklare hvordan jeg ble akkurat da. Bde Andreas og jeg snakket om det, og ikke noe annet p veldig lenge, og skte p nettet og i bker om alt mulig rart som hadde med sm babyer gjre. Det var bare en ting vi ikke likte med dette: At det tok s lang tid! Ni mneder var liksom en evighet... Men, babyen mtte jo komme en gang, den kunne jo ikke bare bo i mammas mage hele livet. S mamma og pappa dro til Norge, for at lillebror ogs kunne bli norsk. Og, en dag, satt jeg i skolegrden, og fikk melding av Ole Magnus, hvor det stod "Du har ftt en bror til!!!". Og det var i dag for (nesten) to r siden, klokken 13:13 norsk tid.


(Fotograf: Meg Modell: Fredrik♥)
Gratulerer Fredrik!

Om meg, Alvilde - Frste blogginlegg

Siden dette ermitt frste innlegg p denne bloggen, m jeg nok snakke litt om meg selv. ♥ Den 27. Oktober 1998 kom en rar liten jente, Alvilde, til denne rare planeten. Jeg var 53 centimeter, noe mange synes er rart, fordi jeg er, og har alltid vrt den laveste i klassen. Nr jeg var liten, var jeg veldig sosial, ikke sjenert i det hele tatt, morsom, alltid blid, og, helt fra jeg lrte snakke, har det vrt umulig f meg til tie stille.

Nr jeg ble fire r, flyttet vi til Portugal. Her lrte jeg fort sprket, siden jeg ikke klarer meg uten snakke. To r etter, begynte jeg p skolen. I Portugal spiser de suppe, hel middag og dessert til lunsj, s nr lrerne s at jeg ikke spiste i kantinen, og bare hadde med meg noen tre-fire brdskiver, mens de andre brukte halv annen time p spise, ble de ganske bekymret, og helt siden da har de plaget meg med at jeg er for lav, for tynn, for svak og at jeg spiser alt for lite.

Ner jeg tolv r og gr i 7. klasse. Som mange andre jenter p min alder, vet jeg enn ikke helt hvem jeg er, og tenker noen ganger at jeg ikke betyr noen ting for verden, som jeg andre ganger tenker at jeg er det eneste ordentlige mennesket p jord. Jeg kan synes utrolig synd p meg selv, "Ingen forstr meg, alle andre er dumme, det er jeg som har rett", men neste sekund kan jeg synes enda mer synd p de rundt meg, "Stakkars, for at de har mtt meg i det hele tatt, alt er min feil".

Men, vanligvis og heldigvis, er jeg blid, snn passe stolt over meg selv, og liker livet mitt ganske godt. Og n har jeg alts startet denne bloggen, hvor jeg har tenkt skrive litt om alle de rare tankene mine, Portugal, og livet mitt ellers.♥



Hei! Jeg heter Alvilde, er 15 r, norsk og bor i Portugal. Jeg liker blandt annet skrive, ta bilder, tegne og spille fiolin. Her kan du lese om livet her, interessene mine, tanker, kanskje noen antrekk og hverdagen min. Hper du liker den, og legg meg gjerne til som venn!

(Alle bilder er tatt av meg (om jeg ikke er i dem), alle tegninger har jeg tegnet, og all tekst har jeg skrevet, om ikke det str noe annet)

bloglovin

arkiv

  • Juni 2014
  • Januar 2013
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011

  • kategorier

  • Antrekk
  • Bilder
  • Gamle dager...
  • Hverdag
  • Sprsml og svar
  • Tanker
  • Tegninger
  • Video

  • lenker

  • blogg.no
  • F din egen blogg!

  • designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits